Stille på vestfronten er en roman av Erich Maria Remarque, først utgitt i 1928. Handlingen foregår under første verdenskrig og følger Paul Bäumer, en ung tysk soldat, og hans opplevelser på frontlinjene. Romanen er en barsk og rystende skildring av krigens brutale realiteter og den psykologiske belastningen den medfører for de som kjemper i den.
Historien begynner med Paul og klassekameratene hans, som blir oppfordret til å verve seg i hæren av læreren sin og sin patriotiske glød. I starten er de fylt med nasjonalistiske idealer, men etter hvert som de opplever krigens redsler, falmer deres ungdommelige entusiasme raskt. Paul og vennene hans blir sendt til frontlinjene, hvor de står overfor konstant fare, død og de skremmende realitetene av skyttergravskrigføring. Romanen fanger krigens dehumaniserende effektene, mens Paul og kameratene hans kjemper for å overleve i en verden av vold, frykt og tap.
Gjennom historien reflekterer Paul over krigens nytteløshet og den følelsesmessige kløften den skaper mellom soldater og verden de en gang kjente. Romanen beskriver det fysiske og psykologiske traumet i kampen, fra den konstante trusselen om artilleriild og giftgass til tapet av venner og kamerater. Paul blir stadig mer desillusjonert av krigen, og sliter med å forene sine tidligere forestillinger om patriotisme med den meningsløse ødeleggelsen rundt ham.
Romanen utforsker også de dype følelsesmessige arrene krigen etterlater på soldater, og viser hvordan båndet mellom soldater blir den eneste kilden til trøst i et så nådeløst miljø. Pauls tilknytning til sine medsoldater, som Kat (en veteransoldat som fungerer som mentor), er en av de få tingene som holder ham gående midt i krigens kaos. Men selv disse vennskapene blir knust ettersom mennene fortsetter å bli drept én etter én, noe som forverrer Pauls følelse av isolasjon og fortvilelse.
Mens krigen drar ut, reflekterer Paul over hvordan han har mistet ungdommen, meningen med livet og tilknytningen til det sivile livet. Han kommer hjem på permisjon i en kort periode, men oppdager at han ikke lenger hører hjemme i den fredelige verdenen han en gang kjente. Han føler seg fremmedgjort fra familie og venner, som ikke kan forstå redslene han har vært vitne til.
Romanen slutter med Pauls død, som kommer nær slutten av krigen. Han blir drept av en tilfeldig granat i løpet av en rutinemessig dag på fronten. I bokens siste linjer bemerkes det at rapporten om Pauls død i det offisielle hærkommunikéet er enkel og blottet for følelser: «Alt stille på vestfronten.»
________________________________________
«Alt stille på vestfronten» er en sterk antikrigsroman som skildrer krigens fysiske og psykologiske belastning for soldater. Gjennom Pauls perspektiv vektlegger romanen krigens brutalitet, meningsløshet og nytteløshet, og viser hvordan den fratar uskyld, identitet og menneskelighet. Det er fortsatt et av de viktigste verkene i litteraturen fra det 20. århundre, og tilbyr en gripende kritikk av krig og dens ødeleggende konsekvenser.
The Summaries